Hjelp hesten min går ikke med ettergift | AK Dressage

Hva er egentlig ettergift?

"Hesten min er sterk" "Hesten min vil ikke gi etter og gå på tøylen" "Hesten min er urolig i munnen og kontakt"

Dette er bare noen få eksempler av "problemstillinger" jeg som rideinstruktør får på agendaen min daglig. Tross alt så går hesten ikke dressur når den ikke går med hodet ned, eller er det virkelig slik det fungerer?

Som regel så må jeg begynne å forklare rytteren at ettergift ikke kommer eller forbedrer seg før rytteren har andre ting på plass og i 99% av tilfelle handler dette om hestens bakbein. Her finner jeg da også ut om rytteren er tålmodig nok eller ikke. Noen forsvinner fra timene, rett og slett fordi at de synes endringene ikke skjer fort nok det skal helst skje samme dag eller uke, men trente de nok, var de tålmodige nok, hvor mye innsats vil de legge i å endre sine måter å ri på, er de villig til å utelukke fysiske problemer hos hesten. Jeg kan helt klart ikke trylle, men jeg kan derimot fortelle deg hva du bør gjøre for å endre mønsteret og oppnå positive steg i treninga, jeg kan fortelle deg at du må tørre og feile, at du må være tålmodig, men i syvende og sist så er det opp til deg som rytter på om du er sterk nok i psyken til å trene mer enn 3 ganger i uka, og være selvkritisk og konsekvent. Noen har mer talent enn andre, men det som skyller kornen fra hveten er rett og slett den rytteren som jobber hardest og mest målrettet mot sitt mål i treninga. Det er da også gjerne disse ryttere som jeg kommer videre med i treninga og de som oppnår mest suksess. De beviser at de har jobbet imellom treningene og beviser at hardt arbeid lønner seg.

Har du noen ganger tenkt over hva ettergift egentlig er? Hvor kommer ettergift ifra og hvordan du får det til? For å forklare hva ettergift er må vi først fordype oss i hestens adferd og fysikk. Ettergift er nemlig noe positivt som skjer i hestens kropp dersom du har flere ridetekniske ting på plass. Hesten finner sin balanse og kan slappe mer av. Den utvikler ny musklatur i overlinje og bakpart som kan ta den med til neste steg i utdanningen.

Ettergift er derimot ikke bare en krøll i hestens nakke. Et godt og riktig trent øye kan se om en hest får ettergiften ifra en streng rytterhånd eller om hesten er avslappet i kroppen og bærer seg selv med en jevn og fin kontakt og aktive bakbein.

Dressurens kunster er ikke ferdige når du får hesten på tøylen, har du oppnådd en oppriktig ettergift så har du såvidt begynt å forstå hva ridning faktisk er og hva det handler om, vi kan lære våre hester mange triks, og det i seg selv å lære hesten å piaffere er ikke så vanskelig, men gjør hesten det riktig, er den balansert, avspent og klarer den å vinkle seg i bekkenet slik at den "setter seg" bak?

Dressur har blidt en misforstått gren og jeg vil opriktig spørre dere om dere rir dressur slik den er ment eller om du har lært din hest triksene som er bedt om?

Dressur er nemlig lagd for hesten, at den utvikles til en tilfreds og smidig atlet. Den skal kunne utføre øvelsene på en usynlig måte og er arbeidsvillig.

Såklart er dette er prosess i seg selv og vi har alle våre utfordinger, men still deg selv alltid spørsmålet om du gir de riktige beskjeder, er ærlig med deg selv og hesten og er villig til å stole på prosessen.

Die scala der ausbildung

Absolutt alle ryttere som ønsker å være en god lærer for hesten bør kunne eller bør fordype seg i Die scala der ausbildung. Dette er et tysk skjema hvor de har oppsumert hva du bør ha på plass i hestens utdanning for å komme til neste punkt i treninga.

Vi begynner da nederst i pyramiden og jobber oss oppover, hvor det høyeste punktet "versammlung" altså samling er målet med treninga.

Die scala der ausbildung er også brukt i hvordan dressurprogram er lagd og er en viktig oppsumering for dommere og trenere.

Har du stått over et punkt i denne pyramiden kan du nesten helt sikkert gå utifra at du befinner deg i en treningsprosess hvor du møter på problemer. Isåfall må du tilbake til basisen, altså et eller flere steg tilbake i treningshverdagen for å komme deg ut av den onde sirkelen.

Husk at det er opp til deg som rytter om du er tålmodig nok til å gi hver eneste hest tiden til å utvikle seg. Og ikke minst om du er selvkritisk nok til å kunne innrømme at du må tilbake noen hakk for å så komme videre i utdanningen på hesten eller at du må endre din ridning.

Lær å lese hesten og ha forståelse for dens reaksjon

Om du befinner deg i salen på en unghest, traver, læremester, etc så er det en forutsetning at du har basisen på ridningen i orden til enhver tid. Vær sikker på at hesten din ikke har noen fysike begrensininger. Og husk at om den er feilskolert eller har dårlige erfaringer så må du smøre deg med en ekstra dose tålmod for å få hesten dit den skal. Vi skal tross alt lage en tilfreds atlet.

Husk at hesten er et fluktdyr og kun går for å forflytte seg etter der maten befinner seg eller når det er trusler på vei. Så når vi ber hesten om å gå så aktiverer vi instinkter i hesten. I tillegg er alle hester forskjellige og noen er mere skvetten en andre.

Vær derfor følsom og smart med hvordan du lærer hesten til å gå frem for sjenkel. En hest som ikke går på egen motor, dvs en hest du må drive frem konstant vil aldri kunne akseptere din rytterhånd. Iallefall ikke på riktig måte. Du bærer den nemlig rundt og hesten får ikke gå på egne bein og i balanse.

Når hesten utvikler uvaner som å sparke etter sjenkel, slå med halen, er uvillig frem, går med åpen munn, henger på hånden, unnviker kontakt etc så kan du være sikker på at noe skorter i utdanninga eller at hesten mangler en forståelse for dine hjelpere. Lær deg selv å forstå signalene hesten gir deg, klarer du ikke dette bør du absolutt skaffe deg hjelp av en ekspert.

Uten forståelse for hvorfor hesten gir deg bestemte signaler tilbake kommer du aldri til å få til hesten din i riktige rammer og både hesten og du vil bli frustrerte over hvorfor hesten oppfører seg slik den gjør.

Mange hester finner sine egne utveier for å kompensere rytterens feiltagelser, hester som har utfordinger med kontakten går som regel på det jeg kaller en håndbrekk og har som eneste utvei å kompensere med sin kropp. Jeg vil påstå at 90% av problemene kommer av en rytter som rir for lite med sete og sjenkel og fører en feilaktig kontakt.

Hester er også flinke til å unngå arbeid dersom rytteren er for lite konsekvent med ridninga. Men dette forutsetter at du er sikker på at du gir riktig beskjed og at hesten er i orden. Vær ærlig og selvkritisk!

Sterke bitt, hjelpetøyler og andre dingser er ingen løsning i lengden

Når det finnes ryttere som får til dette så bør vi gå inni oss selv og vurdere om vi kanskje vil for raskt? Eller bør gjøre om på noen ting i treningshverdagen.

Jeg kommer også ofte borti noen tilfeller hvor en fersk rytter sitter på en eldre og utfordrenede hest, hvor mye vekt skal man legge på å omskolere den hesten når den har blidt trent feilaktig store deler av sitt liv? Jeg mener at man må gjøre rytteren ekstrem klar over at det vil ta lang tid for å komme i mål med resultater i slike tilfeller. Lær alltid rytteren å ri på den riktige måten slik at den får mer igjen av sin utdanning når den går over på en annen og mer velutdannet hest eller ponni.

Enhver hest bør kunne gå korrekt på nesten alle bitt av det enkleste slaget, selvsagt foretrekker de noen modeller mer i forhold til noen andre, men enkelt og greit sagt så må du virkelig ta en vurdering på hestens utdannelse dersom ikke den kan gå på et normalt bitt. Alle hester bør kunne gå på det mildeste bittet som finnes.

Når det gjelder å bruke hjelpetøyler, strikk, innspenninger, etc. Har du på disse for å få hesten hode i "riktig" posisjon så må du begynne å tenke over om du og hesten din kanskje trenger lenger tid på å knekke noen koder, for hjelpetøyler til å kreve ettergift er en snarvei du ikke behøver dersom du tar de riktige stegene i utdanningen og rir deg selv og hesten tid til å finne ut av de.

Pisk og sporer for å få hesten bedre frem. Husk at en pisk er til for å veilede den, og skal ikke brukes overdrevent for å drive hesten frem, det samme gjelder sporer, går ikke hesten frem på en vanlig sjenkel så bør du oppfriske noen minner hos både deg og hesten og legge sporene på hylla.

Den berømte knekken på nakken

Hvordan forklarer du en nybeginnende rytter hva ettergift er? Jo når den knekker sånn på nakken!

Ikke helt nei, først må du ha tempo, takt og løsgjorthet på plass. Der begynner jobben. En fremadbydende hest, rolige hender, to tøyler, rette linjer, bøyd og stilt på bøyde spor på innvendig sjenkel og utvendig tøyle, etc etc. Der begynner vi får å få hesten på plass.

Hesten er et ærlig vesen og de problemene som dukker opp underveis finner du fasit på ved å forstå hestens mekanikk og psyke.

Når hesten er i startfasen på å forstå seg på å gi etter så har du en selvgående hest, kontakten noenlunde på to tøyler og du klarer å løsgjøre den litt og litt ved å få den til å slippe litt bak kjevepartiet og få mer bæring bak. Det begynner med nikking. Blir hesten sterkere i kroppen så vil den bli konstant.

Husk å ha tålmodighet og ikke bli hardere i hånden for å kreve en bedre eller mer ettergift, gi hesten tid, den kommer i hånden din når den går på egen motor, aksepterer din hånd og klarer å slappe av. Tar du snarveier her så kan du trygt vente på å få problemer.

Majoriteten av hestene vi ser i hverdagen vår går ikke med ærlig ettergift.

Ryttere som driver med sjenkel hvert eneste steg, og bærer rundt hestene sine. Ikke klarer rytteren å slippe litt kontakt for da mister hesten "ettergiften". Og sist men ikke minst, hestene som går bak tøylen. Alt dette er et tegn på at hesten ikke går ærlig til rytterhånden. Det vil ikke si at den ikke kan lære seg det, for som regel er det bare rytteren som har vært for raskt i utdanningen og hatt for mye fokus på hodet.

Det er uten tvil at ene hesten har lettere for å finne balansen sin og finne frem til en ettergift i forhold til en annen hest. Det er til alle tider opp til rytteren å kjenne hva hesten trenger mer eller mindre av for å finne riktig balanse.

En fremovergående hest vil ha behov for å få halvparadene mer på plass slik at du kan bremse på sete og ikke i munnen slik at du får en hest som går bak lodd eller drar deg med ned.

En hest som er flegmatisk vil ha mer behov for å lære seg sjenkel og det å måtte reagere frem når rytteren kommer med sjenkelen.

Begge har sine utfordinger men med en god dose is i magen og tillitt i prosessen så vil alle hester finne seg til rette. Styrke er ikke bygd opp på en dag og den ultimate ettergiften kommer ikke før hesten er strerk nok til å gå i den.

Husk også at det ikke er de endeløse strekninger med bare en type tempo og firkantsporet som styrker hesten, tempovekslinger, vendinger, ri på kvartslinjen, er øvelser som vil hjelpe hesten din til å bli sterkere i kroppen og kan bære seg selv med deg på ryggen i en deilig harmoni!

Tekst av Aurora van der Velpen. Skal ikke kopieres eller brukes uten forfatters tillatelse.